Kano- og kajakktur

Første turen vår på 2. året på friluftsliv bachelor i Sogndal, startet i Amlabukta. Derfra padlet vi ut til Holm, hvor vi slo leir. Vi hadde fire fine dager med fokus på padleteknikk i kano og kajakk, hygge på tur, og sikkerhet og livredning. Sistnevnte skal jeg i dette blogginnlegget skrive mer om. Blant læringsmålene for turen var: • «Bli i stand til å ferdes trygt og sikkert på sjøen/vann, livredning i vann» • «Kameratredning i sjø/åpent vann og HLR» Disse læringsmålene skal jeg ta utgangspunkt i når jeg nå skal utdype om sikkerhet og livredning i forbindelse med kano og kajakk. Sikkerhet i kano og kajakk Det er flere ting som kan være med på å øke sikkerheten når man padler. Først og fremst er det viktig å ha nødvendig kunnskap før man legger ut på tur. Kunnskapen kan man for eksempel tilegne seg gjennom et padlekurs tilsvarende det vi hadde på turen vår. På padlekurs lærer man det viktigste om utstyr, ferdselsregler, padleteknikk, redningsteknikk og eventuelle farer (Sund, 2021). Erfaring er også med på å øke sikkerheten, og da spesielt mengdetrening på egenredning og kameratredning. Innsikt tilknytta egne begrensninger vil også være nødvendig for sikker ferdsel på vann (Sund, 2021). Flytevesten går under sikkerhet i forbindelse med utstyr. Flytevesten gjør at man holdes oppe hvis man havner i vannet (Sund, 2021). Ekstra padleåre er et annet eksempel på sikkerhetsutstyr. Padleåren er vesentlig for fremdriften i kano og kajakk, og særlig hvis man padler alene, vil ekstra padleåre være et lurt sikkerhetstiltak. Også vanntette skott på kajakken, tauline, synlige klær og mobiltelefon er blant sikkerhetstiltakene knyttet til utstyr. Vanntette skott på kajakken gjør at den flyter, selv om den velter. Tauline vil være god å ha hvis man padler sammen og noen får problemer med å padle videre (Køhn & Rishovd, 2006, s. 61-63). Fargerike klær, gjerne med refleks, gjør at andre som ferdes på vannet vil kunne se en lettere. Mobiltelefon i vanntett pose er smart å ha med i tilfelle nødsituasjoner (Sund, 2021). Et annet aspekt ved sikkerhet, er turplanlegging. Planlegg hvor turen skal gå, og hvor/hvordan man kan få tak i hjelp hvis det trengs. Ha med kart og kompass på lengre turer, og sjekk værmeldingen på forhånd (Sund, 2021). Livredning i vann På turen øvde vi på livredning i vann. Måten vi gjorde dette på, var at vi gikk to og to sammen, der den ene skulle være markør og den andre skulle øve på å redde. Markøren svømte ut et stykke fra land, og oppgaven til den som skulle redde var å hente inn personen og utføre hjerte-lunge-redning (HLR). Det første steget i HLR er å ringe 1-1-3. Fortell hvem som ringer, hva som har skjedd, og hvor pasienten befinner seg. Sett telefonen på høyttaler, operatøren på 1-1-3 gir videre veiledning fram til helsepersonell ankommer (Redningsselskapet, u.å.). Steg to er å få pasienten i land. Begynn med å rope for å kommunisere med pasienten om den kan komme seg til land selv. Hvis pasienten ikke klarer å komme seg i land selv, er det viktig å tenke egen sikkerhet først, slik at man ikke havner ufrivillig i vannet eller blir skadet. Har man en fiskestang, pinne eller et håndkle, kan man prøve med det for å dra personen i land. En flytevest, livbøye eller noe annet i nærheten som kan holde personen flytende, skal kastes ut, hvis ikke overnevnte fungerte. Siste alternativ er å ro eller svømme ut for å hente personen. Hvis man må svømme ut er det lurt å ha noe flytende mellom pasienten og en selv (Redningsselskapet, u.å.). Steg tre er å tømme munn og svelg for vann ved å bøye hodet til siden. Dette skjer når personen er på tørt land. Neste steg blir å gi frie luftveier ved å bøye hodet bak og åpne munnen. Sjekk om personen puster normalt (Redningsselskapet, u.å.). Om personen er bevisstløs, men puster normalt vil det femte steget være å legge personen i sideleie. Sørg for å holde pasienten varm, og sjekk pusten jevnlig. I motsatt tilfelle, der personen ikke puster normalt, må en starte hjerte- lungeredning (HLR). HLR består av fem innblåsinger, etterfulgt av 30 brystkompresjoner. Legg hendene midt på brystet, og hold strake armer. Deretter skal man veksle mellom to innblåsinger og 30 brystkompresjoner fram til hjelpen kommer. Hvis det ikke er mulig å få personen i land, bør man foreta munn-til-munn-innblåsinger i vannet (Redningsselskapet, u.å.). Da vi øvde på førstehjelp ved drukning på turen, var det å svømme med personen i vannet den største utfordringen for min del. Min «pasient» var jo ved bevissthet, og gjorde ikke motstand da jeg svømte han inn. Men hvis personen har panikk, kan oppgaven bli mye vanskeligere. «En person som drukner kan ha panikk, og kan dra deg under» (Redningsselskapet, u.å.). Da vil det være viktig å tenke på egen sikkerhet og ha med ekstra flyteelementer hvis tilgjengelig (Redningsselskapet, u.å.). Referanser: Køhn, Ø. & Rishovd, H. (2006). Kajakk: Hav-, tur- og mosjonspadling. Boksenteret. Sund, H. M. S. (2021, 14. juni). Tips til deg som skal ut i kano, kajakk eller SUP! Sjøfartsdirektoratet. https://www.sdir.no/aktuelt/nyheter/tips-til-deg-som-skal-ut-i-kano-kajakk-eller-sup/ Redningsselskapet. (u.å.). Førstehjelp ved drukning. https://www.redningsselskapet.no/sikker-til-sjos/forstehjelp-ved-drukning/