Vilde

Vinterturen på Filefjell var noe jeg hadde vært litt spent på og grugledet meg litt til. Jeg fryser lett, og tenkte at dette kom til å bli en tur med dobbel dunjakke, all ulla jeg eier og fremdeles frosne tær. Til min store glede var bekymringen bortkastet tid, for så blå himmel og vindstille fire dager på rad har Filefjell sjeldent sett! Mine målsetninger for turen var å ikke bli passiv når jeg ble kald, øve på å orientere og øve på bensinbrenner. De to sistnevnte er tema for dette blogginnlegget.  Skispor under skyfri himmel Orientering i vinterfjellet Orientering på vinteren er en øvelse som er mer krevende enn på barmarkshalvåret (Horgen, 2010). Årsaken er at snøen dekker over ellers gode holdepunkter. Hvis snøføyken i tillegg står en meter over bakken, blir det ekstra utfordrende.På Filefjellsturen fikk vi ikke oppleve det. Men for en som ikke er så stødig på orientering fra før, var det bra og lærerikt å prøve seg i fint vær.  Utstyr Som veileder i vinterfjellet er det l...

Vi har hatt to dager med topptur nå i mars. Den første toppturen gikk mot Stav. Den andre toppturen var i området ved Myllobotn. Det er den siste av disse toppturene jeg skal skrive om i dag. Først vil jeg si litt om planleggingsfasen. Deretter skal jeg skrive litt om hvilke vurderinger vi gjorde underveis med tanke på terreng og snødekke.  Gruppe på vei opp ved Myllobotn Planleggingsfasen Vi fikk i oppgave å planlegge en selvvalgt tur i Sogndalsdalen. Vi valgte Frudalshesten, da vi dagen før hadde opplevd at sørøstvendte sider hadde god snø. Snøen der var nemlig litt solpåvirket og i mindre grad vindpåvirket, slik at snøen hadde blitt myk å kjøre i.  Målet for turen vår ved Frudalshesten var:  - Å tilegne seg kunnskap om sikker ferdsel på topptur - Øving på trygge veivalg og organisering av gruppe på topptur.  En av årsakene til at Frudalshesten ble valgt var på grunn av sørvendt side, men også på grunn av lengden på turen. Vi skulle dra fra Sogndal rundt kl. 09, så...

  Kano- og kajakktur Første turen vår på 2. året på friluftsliv bachelor i Sogndal, startet i Amlabukta. Derfra padlet vi ut til Holm, hvor vi slo leir. Vi hadde fire fine dager med fokus på padleteknikk i kano og kajakk, hygge på tur, og sikkerhet og livredning. Sistnevnte skal jeg i dette blogginnlegget skrive mer om.   Blant læringsmålene for turen var: ·   «Bli i stand til å ferdes trygt og sikkert på sjøen/vann, livredning i vann» ·   «Kameratredning i sjø/åpent vann og HLR» Disse læringsmålene skal jeg ta utgangspunkt i når jeg nå skal utdype om sikkerhet og livredning i forbindelse med kano og kajakk.   Sikkerhet i kano og kajakk Det er flere ting som kan være med på å øke sikkerheten når man padler. Først og fremst er det viktig å ha nødvendig kunnskap før man legger ut på tur. Kunnskapen kan man for eksempel tilegne seg gjennom et padlekurs tilsvarende det vi hadde på turen vår. På padlekurs lærer man det viktigste om utstyr, ferdselsregler, padle...

Så var det høyfjellsturen som stod for tur. Jeg kunne heller ikke være med på denne turen på grunn av en skadet ankel. Men jeg var med på forberedelser; Bestemme hvor turen skulle gå, og legge kriseplaner. Læringsutbyttet av høyfjellsturen skulle blant annet være kunnskap om planter som vokser i høyfjellet. Dette blogginnlegget skal handle om ti av disse plantene: Blåbær, engsoleie, lusegras, stornesle, fjellmarikåpe, rogn, geitrams, musøre, tepperot og dverggråurt. Jeg skal ta for meg botaniske kjennetegn og kulturell bruk.   Blåbær: Botaniske kjennetegn: Blåbær tilhører lyngfamilien. Planten er en lav busk med grønn stengel og blåsvarte bær. Den greiner seg, både under og over bakken, og kan danne store tepper. Frøene i bærene gjør at planten kan formere seg. I likhet med de fleste andre arter i lyngfamilien, danner blåbær symbiose mellom planterøttene og sopp. Planten er vanlig overalt i Norge, og vokser i lyngskoger, hei og myr. (Fonstad & Hansen, 2000, s. 197; Kristofferse...

Første turen vår på 2. året på friluftsliv bachelor i Sogndal, startet i Amlabukta. Derfra padlet vi ut til Holm, hvor vi slo leir. Vi hadde fire fine dager med fokus på padleteknikk i kano og kajakk, hygge på tur, og sikkerhet og livredning. Sistnevnte skal jeg i dette blogginnlegget skrive mer om. Blant læringsmålene for turen var: • «Bli i stand til å ferdes trygt og sikkert på sjøen/vann, livredning i vann» • «Kameratredning i sjø/åpent vann og HLR» Disse læringsmålene skal jeg ta utgangspunkt i når jeg nå skal utdype om sikkerhet og livredning i forbindelse med kano og kajakk. Sikkerhet i kano og kajakk Det er flere ting som kan være med på å øke sikkerheten når man padler. Først og fremst er det viktig å ha nødvendig kunnskap før man legger ut på tur. Kunnskapen kan man for eksempel tilegne seg gjennom et padlekurs tilsvarende det vi hadde på turen vår. På padlekurs lærer man det viktigste om utstyr, ferdselsregler, padleteknikk, redningsteknikk og eventuelle farer (Sund, ...

Så stod breturen for døren. Andre klasse på friluftsliv bachelor reiste til Jostedalen for fire dagers brekurs. Været var ikke helt med oss, men noen solglimt ha vært observert. Det ble en spennende tur med fokus på breens historie, vandring i taulag og brelære. I denne teksten er det sistnevnte jeg vil gå dypere inn på, og jeg vil konsentrere meg om breens utforming og bevegelsesmåter.   Du spør deg kanskje: Hva er en bre? Den definisjonen som brukes mest i dag sier at «en bre er en masse av snø og is som vesentlig ligger på land og som er, eller har vært, i bevegelse» (Nesje et al., 2012) . Snø- og ismassen må altså være i bevegelse for at det skal kunne kalles en bre. Breen beveger seg litt på samme måte som vann, bortsett fra at den er mye langsommere (Friis et al., 2008) . Isen blir plastisk langt nede i breen på grunn av det høye trykket den blir utsatt for, noe som gjør at isen kan skli på underlaget (Friis et al., 2008) . Snø på toppen av breen vil bli transportert nedo...