Topptur 2 mot Myllobotn

Vi har hatt to dager med topptur nå i mars. Den første toppturen gikk mot Stav. Den andre toppturen var i området ved Myllobotn. Det er den siste av disse toppturene jeg skal skrive om i dag. Først vil jeg si litt om planleggingsfasen. Deretter skal jeg skrive litt om hvilke vurderinger vi gjorde underveis med tanke på terreng og snødekke. 

Gruppe på vei opp ved Myllobotn

Planleggingsfasen

Vi fikk i oppgave å planlegge en selvvalgt tur i Sogndalsdalen. Vi valgte Frudalshesten, da vi dagen før hadde opplevd at sørøstvendte sider hadde god snø. Snøen der var nemlig litt solpåvirket og i mindre grad vindpåvirket, slik at snøen hadde blitt myk å kjøre i. 

Målet for turen vår ved Frudalshesten var: 

- Å tilegne seg kunnskap om sikker ferdsel på topptur

- Øving på trygge veivalg og organisering av gruppe på topptur. 

En av årsakene til at Frudalshesten ble valgt var på grunn av sørvendt side, men også på grunn av lengden på turen. Vi skulle dra fra Sogndal rundt kl. 09, så turen begynte ikke før 10/11-tida. Vi skulle møtes igjen ved bilene kl. 15. Da var det mange av turene i området som ble utelukket fordi de var tidsmessig for lange. 

Gruppemessig var vi en gjeng med ulik erfaring når det kommer til skikjøring og turplanlegging. Likevel anså vi oss som en gruppe med gode nok skiferdigheter til å kunne gå en tur som Frudalshesten. Frudalshesten innebærer at man må gå i utløpssoner store deler av turen. Derfor er det kun dager hvor snødekket tillater det at Frudalshesten er en aktuell tur. Det var meldt klarvær, sol, fare for noe skyer, lite vind og rundt minus 5 grader. Skredproblemet ifølge Varsom.no var våte løssnøskred fra 1200 m og nedover i alle himmelretninger og fokksnø fra 800 m og oppover i nord, nordvest og nordøstlige himmelretninger. Faregraden var 2 og utløsningsårsak var liten tilleggsbelastning med utbredelse i få bratte heng, og noen bratte heng. Sannsynligheten var "mulig". Vi leste videre at det vil være lett å løse ut våte løssnøskred i bratt terreng utover dagen når snøoverflaten ble våt og myk. Enkelte skred kunne løsne naturlig hvis det ble mye solinnstråling. Generelt skulle det stor tilleggsbelastning til for å påvirke fokksnøen. Viktig å være obs der fokksnøen kunne ha lagt seg over kantkorn. Glideskred er uforutsibare og kunne forekomme, så unngå områder under glidepsrekker.

På bakgrunn av informasjonen fra Varsom.no, og værmeldingen tenkte vi at det ville være relativt trygt å gå turen i disse forholdene. Vi antok at det ikke ville bli varmt nok til at fjærnutløsning skulle være et problem. Likevel tenkte vi at det ville være viktig å følge med på fokksnøproblematikken underveis. Hvis den skulle vise seg å være mer utbredt enn Varsom.no meldte, ville vi vurdere å snu. 

Blå stiplet linje viser til våres planlagte rutevalg for Frudalshesten opp og ned.

Diskusjon rundt turvalg

Da vi møtte opp på parkeringsplassen på turdagen, ble det en diskusjon av turvalg. Lærerne var ikke helt enige i turvalget våres. Jeg tror vi hadde misforstått oppgaven litt, for vi hadde planlagt en tur som vi trodde gruppa vår ville kunne klare å ta seg igjennom. Men lærerne ba oss tenke igjennom om vi ville tatt med en folkehøgskoleklasse eller gudiet en gruppe mennesker på den turen. Vi tenkte oss om og ble usikre. Ville vi turt å ta med noen vi skulle ha ansvar for på en slik tur, hvor man store deler av turen måtte gå i utløpssoner, tross at snødekket så ut til å tillate det? Svaret ble nei. Når man går på tur i jobbsammenheng vil man helst ha flere komponenter å spille på: snødekke OG terreng. Hvis man går i utløspssoner store deler av turen, vil man ha avskrevet en komponent man ellers kunne brukt til sin fordel. Derfor valgte vi å endre turmål. 

Myllobotn

Etter en del titting på kartet, kom vi fram til at Myllobotn kunne være et fint turmål. Siden er skogdekt og sør/sørvestlig vendt første delen av turen, før man kan velge litt ulike retninger når man kommer opp over tregrensa. Også her måtte vi gå i utløpssoner, men eksponeringstiden var mye kortere enn den ville vært opp mot Frudalshesten. I tillegg var det tett skog mye av tiden hvor vi gikk i utløpssoner. Første del av turen gikk rett opp gjennom tett granskog. Deretter kom vi til en mer åpen skråning med bjørketrær. Vi lærte at gamle bjørketrær er lik god skikjøring fordi avstanden mellom trærne kan bli passe stor til gøy skikjøring på grunn av at trærne trenger lys for å vokse og bladverket er på toppen av treet og skygger for at eventuell annen vegetasjon skal kunne vokse under bladverket. I tillegg lærte vi at brunskjegg, som er en type lav som vokser på trær (Snl, 2021), kan indikere hvor høyeste snømengde har vært i løpet av de siste årene. Det nederste du finner av brunskjegg på en bjørk er med andre ord det høyeste punktet snøen har lagt seg de siste årene. Derfor kalte vi brunskjegg for "snømengdelav".

"Snømengdelav": Den svarte skjeggveksten på treet indikerer den største snømengden 

Ved den åpne bjørkeskogen måtte vi begynne å vurdere snødekket. Hvorfor vurderte vi det til å være trygt å gå videre? Terrenget var over 30 grader i enkelte heng. Bjørkeskogen hadde stammer som var tykke som mannelår, men avstanden mellom trærne var såpass stor at skikjøringen ville bli gøy (Nes, 2019). Likevel tenkte vi at det var trygt siden vi ikke kunne se tegn til sammenhengende flakdannelse. Solen var ikke kommet frem, så naturlig utløste løssnøskred var ikke mulig. Derfor stod vi igjen med liten sannsynlighet for fjernutløsning eller naturlig utløste skred. Vi gikk derfor videre gjennom noen utløpssoner, men unngikk terreng over 30 grader. 

Sporlogg fra turen

Da vi begynte å nærme oss skoggrensa, tittet sola fram. Klokka var blitt rundt 12. Vi tok lunsjpause i sola. Ifølge den ene læreren vår er det lurt å ta lunsjpause utifra klokka, ikke utifra hvor man på forhånd ønsker seg lunsjplass. Det kan være vanskelig å beregne akkurat hvor lang tid det vil ta å gå til en bestemt plass, og det som ofte har skjedd er at folk blir veldig sultne og ukonsentrerte fordi det tar for lang tid å gå til lunsjplassen. Ved å ta lunsj utifra klokka kan man klare å holde et jevnere energinivå, noe som vil minske risikoen for "cow syndrome"; at man tar dårlige valg fordi man ikke er fysisk eller psykisk tilstede.

Etter lunsj jobbet vi med å prøve å finne ut hvor vi skulle fortsette turen for å finne bra nedkjøring. Sola begynte å tine snøen i de sørvendte sidene. Vi bestemte oss derfor for å fortsette opp mot bollen i Myllobotn og ryggen som dannet en sørøstvendte side. På vei oppover så vi et spor ned midt imellom to skavler hvor terrenget så ut til å være under 30 grader. Der hadde vi også lyst til å kjøre, men spørsmålet var bare om vi klarte å finne ut hvordan vi skulle treffe akkurat midt mellom skavlene når vi var på oversiden av skavlene. En skavl knekker ofte 45 grader og innover, derfor må man holde god avstand til skavelen hvis man beveger seg oppå en rygg med skavl (Varsom, 2022; Skikompis, 2019).Vi fant noen utstikkende steiner som vi kunne bruk for å navigere på ryggen for å finne ut hvor vi skulle gå mot skavlene og åpningen med "drømmesporet". Dessverre hadde vi ikke nok tid og vi kjørte ned igjen der vi kom fra. 

Rød pil viser nedkjøring ved drømmesporet

Nedkjøring

Vi valgte å kjøre ned en og en fram til skogen begynte å tette seg til. Dette grunnet faren for våte løssnøskred (Varsom, 2022). Deretter delte vi oss inn i makkerpar. Årsaken var at hvis noen hekter seg fast i trær eller lignende og blir liggende, er det alltid en som har oversikt over hvor vedkommende befinner seg og kan hjelpe (Nes, 2019). 

Snøen var omtrent slik vi hadde forventet; myk, solpåvirket snø i sørvendte sider. Noe hardere snø der sola ikke hadde tatt. I skogen var det råtten snø, men den var også grei å kjøre i. Alt i alt en veldig artig nedkjøring.

Kort oppsummert

Turen ble vellykket! Godt læringsutbytte og fornøyde, solbrente studenter. 

Kilder

Nes, C. L. (2019). Skikompis: Snøskred og trygg ferdsel. Fri Flyt. 

Store Norske Leksikon. (2021, 16. desember). Skjegglav. https://snl.no/skjegglav. 

Varsom. (2022, 14. mars). Snøskredvarsel for Indre Sogn tirsdag          15.03.2022. https://www.varsom.no/snoskredvarsling/varsel/Indre%20Sogn/2022-03-15.