Topptur 1 mot Skredfjellet
Denne toppturen gikk mot Skredfjellet ved Fjærland. Turen var i terrengklasse 2, ifølge KAST terrengklasser. De to lærerne vi hadde med oss tok hver sin halvdel av klassen.
Vi hadde med oss to lærere og delte gruppa. Underveis på turen tok vi forskjellige rutevalg. Den ene gruppa gikk mot Skredfjellet, mens den andre gruppa anså ikke forholdene som trygge og valgte å unngå utløpssoner og terreng brattere enn 30 grader. Dette var en interessant erfaring, da begge lærere har mye kompetanse inne skredvurdering. Det viser at selv de som har jobbet mye med tematikken heller ikke alltid er enige seg imellom.
Når man tar med seg en gruppe på tur og har ansvaret for andre mennesker som selv ikke har kompetanse til å ta egne vurderinger med tanke på skred, er det en utbredt holdning at man ikke tar noen sjanser. Derfor holder man seg ofte utenfor lesider som er brattere enn 30°. Unntaket kan være vår- eller sommersnø, der snøomvandlingen har ført til at lagdelingen er borte. En annen utbredt holdning er at man som veileder for grupper holder seg unna mulige utløpssoner nedenfor lesider som er brattere enn 30° (Horgen, 2010). Derfor er det viktig at man som veileder klarer å gjenkjenne terreng over 30°.
Dette blogginnlegget skal handle om hvordan man gjenkjenner terreng brattere enn 30 grader ved hjelp av kart, 1:3-normen, 10°-metoden og varsom sine digitale bratthetskart med utløpssoner.
Gjenkjenne 30° i kartet
Områder som er brattere enn 30° kan man finne ved å måle avstanden mellom høydekurvene. På kart med målestokk 1:50000, med ekvidistanse på 20 m, vil en avstand på 0,7 mm indikere terreng over 30°. Avstanden mellom hundremeterskotene er 3,8 mm. Det kan være vanskelig å måle dette nøyaktig, og derfor legger man ofte inn en feilmargin og sier at: "Der avstanden mellom høydekurvene er mindre enn en millimeter, kan terrenget være brattere enn 30° eller brattere" (Horgen, 2010, s. 80). I tillegg er det viktig å huske på at hver høydekurve kan "skjule" en høydeforskjell på 39 m. Siden et heng på 5 m er nok til at det kan gå skred, er det derfor viktig å huske på at fjellsider som tilsynelatende er slakere enn 30°, potensielt sett kan inneholde skredutsatte områder. Disse skjulte høydeforskjellene må man lokalisere og vurdere underveis på turen (Horgen, 2010).
1:3-normen (20°-normen)
Den tradisjonsrike 1:3 normen for å holde seg unna skredets rekkevidde, går ut på at "avstanden til skredutsatte sider skal være tre ganger så langt ut som siden er høy" (Horgen, 2010, s. 80). Et eksempel kan da være at hvis fjellsiden er 50 m høy, og øverste mulige løsneområde befinner seg på toppen, ferdes man trygt 150 m horisontalt ut fra toppen. 1:3 normen tar altså utgangspunkt i at skred ikke går lenger ut enn tre ganger høyden på fjellsiden. Regelen kalles også 20°-normen. Grunnen til det er at hvis man befinner seg 50 m ut fra en 150 m høy fjellside (1:3), er siktevinkelen fra der man står og opp til toppen av fjellsiden ca. 20° (α).
Et vanlig spørsmål i forbindelse med 1:3 normen er: Hvordan måler man høyden på fjellsiden? Et svar på spørsmålet kan være å telle høydekurver fra øverste mulige løsneområde til der det flater ut. Men når flater det ut? Hvis fjellsiden ender i vann, er det enkelt, da teller man fra vannkanten. "I andre tilfeller måler vi høyden fra det punktet hvor terrenget er så flatt at oppbremsingen av skredet starter" (Horgen, 2010, s. 81). Skreforskere hevder dette sker der terrenghelningen har flatet ut til 10. På kart med målestokk 1:50000 finner man terrenghelning på 10 der avstanden mellom høydekurvene er 2,2 mm eller mer. 10-punktet er på den øverste av disse to høydekurvene (Horgen, 2010).
Hvis man skal følge 1:3-normen til punkt og prikke vil det bli vanskelig å ferdes i flere fjellområder. En kan derfor huske på at 1:3-normen oppererer med noe sikkerhetsmargin i forhold til de fleste snøskred. Undersøkelser ved Norges Geotekniske Institutt (NGI) gjengitt i (Horgen, 2010, s. 82) fastslår at "ved siden av snømengde, er det skredløpets generelle helning (brattheten) som i størst grad virker inn på utløpsdistansen." En skredbane med vedvarende slak helning, og jevn overgang til dalbunnen, vil medføre at skredet går lenger enn for eksempel et skred i en brattere skredbane med en markant overgang til dalbunnen. Årsaken til det er at terrengets oppbremsingseffekt på skredmassene er betydelig større i det sistnevnte tilfellet (Horgen, 2010).
 |
| 1:3 normen. (Horgen, 2010, s. 81). |
10°-metoden
På bakgrunn av at 1:3-normen i de fleste tilfeller opperer med noe sikkerhetsmargin i forhold til de fleste skred, er det nyttig å ha en alternativ metode for beregning av skredrekkevidden i utløpsområdet. 10°-metoden sees ofte på som en mer nøyaktig beregningsmodell og et suplement til 1:3-normen. Basert på statistikk for hvor langt skredet går, gjør metoden at man kan bevege seg tettere på skredterreng.
Det første man gjør ved bruk av 10°-metoden, er å finne ut hvor terrenghelningen i skredbanen har flatet ut til 10° eller slakere. Årsaken er at denne helningen ser ut til å være vinkelen der tørre skred starter oppbremsingen. Herfra og ut mot slakere terreng vil skredene breses opp og stoppe. Måten man finner 10°-punktet på har jeg tidligere forklart. Videre må man finne høydeforskjellen fra 10°-punktet og opp til øverste milige løsneområde. Høydeforskjellen finner man ved å telle høydekurver. Deretter deler man høyden på tre. Antatt største rekkevidde ligger 2/3 av høyden horisontalt ut fra 10°-punktet (Horgen, 2010).
 |
| 10 graders metoden. (Horgen, 2010, s. 84). |
 |
| 10°-metoden vs. 1:3-normen. (Horgen, 2010, s. 84). |
Varsom utløpskart
Et kanskje enklere alternativ eller supplement til 10°-metoden er varsom sine digitale bratthetskart med utløpssoner. Skredterreng er både løsne-og utløpsområde, og ved å bruke bratthetskart med utløpssoner kan man enkelt identifisere skredterreng (Nes, 2019).
Bildet til venstre viser grovt utklipp fra Varsom sitt bratthetskart med utløpsområder (blå farge).
Referanser
Horgen, A. (2010). Friluftslivsveiledning vinterstid. Høyskoleforlaget.
Nes, C. L. (2019). Skikompis: Snøskred og trygg ferdsel. FriFlyt.
Kommentarer
Legg inn en kommentar