Høyfjellstur: Planter i høyfjellet

Så var det høyfjellsturen som stod for tur. Jeg kunne heller ikke være med på denne turen på grunn av en skadet ankel. Men jeg var med på forberedelser; Bestemme hvor turen skulle gå, og legge kriseplaner. Læringsutbyttet av høyfjellsturen skulle blant annet være kunnskap om planter som vokser i høyfjellet. Dette blogginnlegget skal handle om ti av disse plantene: Blåbær, engsoleie, lusegras, stornesle, fjellmarikåpe, rogn, geitrams, musøre, tepperot og dverggråurt. Jeg skal ta for meg botaniske kjennetegn og kulturell bruk.

 

Blåbær:

Botaniske kjennetegn:

Blåbær tilhører lyngfamilien. Planten er en lav busk med grønn stengel og blåsvarte bær. Den greiner seg, både under og over bakken, og kan danne store tepper. Frøene i bærene gjør at planten kan formere seg. I likhet med de fleste andre arter i lyngfamilien, danner blåbær symbiose mellom planterøttene og sopp. Planten er vanlig overalt i Norge, og vokser i lyngskoger, hei og myr. (Fonstad & Hansen, 2000, s. 197; Kristoffersen, 2007, s.138) 

Kulturell bruk:

Blåbær inneholder masse antioksidanter. Vin, likør, syltetøy og saft er blant bærenes bruksområder. Selve planten inneholder garvestoffer, så blåbær kan også brukes som mageregulerende middel (Kristoffersen, 2007, s. 138).



 






Engsoleie:

Botaniske kjennetegn:

Engsoleie er knallgul, og en av Norges vanligste planter. Planten har greinete stengel og flikete blader. Et annet navn for engsoleie er smørblomst. Den er å finne i stort sett alle naturtyper (Kristoffersen, 2007, s. 57).

Kulturell bruk:

Blomsten har blitt brukt i barnelek fra gammelt av; Hvis man holde planten under haka og det lyser gult, er man smørelser (Kristoffersen, 2007, s. 57).



 






Lusegras:

Botaniske kjennetegn:

Lusegras er rundt 5-12 cm lang og er en gulgrønn plante. Den er stiv og vokser oppreist. Planten trives i barskog på lavlandet, samt fuktige steder i fjellet. Den er vanlig over hele Norge, og finnes både høyt til fjells og ved kysten (Kristoffersen, 2007, s. 20).

Kulturell bruk:

Planten er giftig, og utkok fra planten har blitt brukt mot utøy og hodelus på mennesker og dyr (Kristoffersen, 2007, s. 20).

 

Stornesle:

Botaniske kjennetegn:

Lengden på planten varierer fra 0,5-2 m. Den er vanlig i hele Norge. Planten er grønn og består av en stengel med store blader som er sagtannete. Den trives i svært næringsrik jord, og er mest kjent som brennesle (Kristoffersen, 2007, s. 37).

Kulturell bruk:

På grunn av at stornesle er særdeles næringsrik, egner den seg godt til suppe (Kristoffersen, 2007, s. 37).

 

Fjellmarikåpe:

Botaniske kjennetegn:

Fjellmarikåpe har en grov rotstokk og er 5-20 cm høy. Bladene er delt nesten til midten, og blomsten er liten, gulgrønn og mangler kronblad. Planten vokser i tette tuer og trives i på tidligere snøleier og beitemarker. Den foretrekker kalkfattig grunn (Kristoffersen, 2007, s. 97).

 

Rogn:

Botaniske kjennetegn:

Rogn er 3-10 m høy og er en stor busk eller tre. Den har finnete blader med 6-8 par småblad. På grunn av sine røde bær, er den iøynefallende og lett å gjenkjenne. Rogn finnes i skog, skogkanter, sørvendt sørberg og rasmark (Kristoffersen, 2007, s. 98).

Kulturell bruk:

Rognebær er rikelig på c-vitamin, og har blitt brukt til mat for både dyr og mennesker. Rogneved er slitesterk og har blitt brukt til redskaper (Kristoffersen, 2007, s. 98).

 









Geitrams:

Botaniske kjennetegn:

Geitrams er en av de mest iøynefallende blomstene i fjellfloraen. Den har en kraftig rotstokk med mange forgreininger. Blomstene er rosarøde og vokser i klaser oppover stilken. Den er utbredt i skog, beitemark, hogstfelt og som ugress i byer (Kristoffersen, 2007, s. 117).

Kulturell bruk:

Tidligere ble plantens blader tørket og brukt som te. Den har også blitt brukt som dyrefôr (Kristoffersen, 2007, s. 117). 









Musøre: 

Botaniske kjennetegn: 

Mesteparten av greinsystemet til planten er under jorda. Plantens høyde over bakken er rundt 2-15 cm, og den er en liten, krypende busk. Voksested er fuktige områder som snøleier. Musøre formerer seg ved kloning, og danner tette matter (Kristoffersen, 2007, s. 32). 

 

Tepperot: 

Botaniske kjennetegn: 

Tepperot er en liten gul plante med fire kronblader, store, grovtakkete stengelblader og kraftig rødfarget rot. Den vokser i tette tuer på eng, i myr og skog. Planten blir mellom 10-30 cm høy (Kristoffersen, 2007, s. 90). 

Kulturell bruk: 

Tepperot inneholder mye garvestoffer, og har derfor blitt brukt mot fordøyelsesbesvær og løs mage. Rota har blitt brukt for å farge garn og stoffer rødt (Kristoffersen, 2007, s. 90). 

 











Dverggråurt: 

Botaniske kjennetegn: 

Dverggråurt vokser i tette tuer og kan bli 3-10 cm høy. Planten er gråbrun, og både blader og stengel er hårete. Leveområde er langs stier, beitemark og snøleier. Den er lett å finne på fjellet, da den mange steder kan farge en hel skråning grå (Kristoffersen, 2007, s. 184). 


Referanser:

Fonstad, T. og Hansen, R. (2000). Dyr og planter i fjellet. Aarhuus Stiftsbogtrykkerie. 

Kristoffersen, T. (2007). Det blomstrende fjellet. Vigmostad og Bjørke AS.

Foto: Martin Kordulak


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Topptur 2 mot Myllobotn

Bilde
Vi har hatt to dager med topptur nå i mars. Den første toppturen gikk mot Stav. Den andre toppturen var i området ved Myllobotn. Det er den siste av disse toppturene jeg skal skrive om i dag. Først vil jeg si litt om planleggingsfasen. Deretter skal jeg skrive litt om hvilke vurderinger vi gjorde underveis med tanke på terreng og snødekke.  Gruppe på vei opp ved Myllobotn Planleggingsfasen Vi fikk i oppgave å planlegge en selvvalgt tur i Sogndalsdalen. Vi valgte Frudalshesten, da vi dagen før hadde opplevd at sørøstvendte sider hadde god snø. Snøen der var nemlig litt solpåvirket og i mindre grad vindpåvirket, slik at snøen hadde blitt myk å kjøre i.  Målet for turen vår ved Frudalshesten var:  - Å tilegne seg kunnskap om sikker ferdsel på topptur - Øving på trygge veivalg og organisering av gruppe på topptur.  En av årsakene til at Frudalshesten ble valgt var på grunn av sørvendt side, men også på grunn av lengden på turen. Vi skulle dra fra Sogndal rundt kl. 09, så...
Les mer

Bretur

Bilde
Så stod breturen for døren. Andre klasse på friluftsliv bachelor reiste til Jostedalen for fire dagers brekurs. Været var ikke helt med oss, men noen solglimt ha vært observert. Det ble en spennende tur med fokus på breens historie, vandring i taulag og brelære. I denne teksten er det sistnevnte jeg vil gå dypere inn på, og jeg vil konsentrere meg om breens utforming og bevegelsesmåter.   Du spør deg kanskje: Hva er en bre? Den definisjonen som brukes mest i dag sier at «en bre er en masse av snø og is som vesentlig ligger på land og som er, eller har vært, i bevegelse» (Nesje et al., 2012) . Snø- og ismassen må altså være i bevegelse for at det skal kunne kalles en bre. Breen beveger seg litt på samme måte som vann, bortsett fra at den er mye langsommere (Friis et al., 2008) . Isen blir plastisk langt nede i breen på grunn av det høye trykket den blir utsatt for, noe som gjør at isen kan skli på underlaget (Friis et al., 2008) . Snø på toppen av breen vil bli transportert nedo...
Les mer

Topptur 1 mot Skredfjellet

Bilde
Denne toppturen gikk mot Skredfjellet ved Fjærland. Turen var i terrengklasse 2, ifølge KAST terrengklasser. De to lærerne vi hadde med oss tok hver sin halvdel av klassen.  Vi hadde med oss to lærere og delte gruppa. Underveis på turen tok vi forskjellige rutevalg. Den ene gruppa gikk mot Skredfjellet, mens den andre gruppa anså ikke forholdene som trygge og valgte å unngå utløpssoner og terreng brattere enn 30 grader. Dette var en interessant erfaring, da begge lærere har mye kompetanse inne skredvurdering. Det viser at selv de som har jobbet mye med tematikken heller ikke alltid er enige seg imellom.  Når man tar med seg en gruppe på tur og har ansvaret for andre mennesker som selv ikke har kompetanse til å ta egne vurderinger med tanke på skred, er det en utbredt holdning at man ikke tar noen sjanser . Derfor holder man seg ofte utenfor lesider som er brattere enn 30 ° . Unntaket kan være vår- eller sommersnø, der snøomvandlingen har ført til at lagdelingen er...
Les mer